HYTTELIV VED ALUNSJØEN
AV HÅVARD PEDERSEN - fra  Årbok
2000 Groruddalen historielag


Badeliv sommeren 1924. Ottar Pettersen med Storm Trondsen. Valborg Pettersen med ryggen til

I SKRIVENDE STUND er frigivelse av Alunsjøen som drikkevann blitt en aktualitet. Om noen år vil Oslo ventelig kunne øke sin drikkevanntilgang ved hjelp av Holsfjorden på Ringerike. Alunsjø- og Langlivassdraget kan da tas ut av drikkevannsproduksjon, og gjerdene rundt Alunsjøen og Breisjøen vil falle.
Hvordan var livet rundt Alunsjøen før og idet drikkevannsrestriksjonene ble innført og vannet demmet opp? Gerd Thoresen, nå bosatt på Grefsentunet, opplevde som småjente påske- og sommerferie ved Alunsjøen, og hun har velvillig lånt oss sitt gamle fotoalbum...
Samtidig har vi besøkt Oslo vann- og avløpsverk (VAV) for å få bedre rede på hva som skjedde da Alunsjøen skulle bli drikkevann. Arkivene her rommer mye stoff om konsekvenser for industri og jernbane ved redusert, vannføring i Alnaelva, og de erstatningssaker som oppsto som følge av dette.
Om selve Alunsjøen og livet rundt denne er det derimot sparsomt med opplysninger.
Ved Kongelig resolusjon av 23. oktober 1925 ble Aker kommune gitt rett til å ekspropriere grunn og bebyggelse rundt vannet.
Tillatelsen innebar også en oppdemning på 4 m av Aurevann, samt å vende dennes avløp via Angstkleiva ned til Breisjøen. Breisjøen, som ble demmet opp 7 m, fikk avløp gjennom en 700 m lang tunnel til Mjøsenvika i Alunsjøen. Ved Breisjøen lå to sportshytter; Fjeldhus i sør, og Ankerlia i nordvest, som måtte innløses og rives.
Alunsjøen fikk en reguleringshøyde på 5 m. 

Fra hytta ved Alunsjøen påsken 1924. Fra venstre ses Valborg, Astrid og Aslaug, alle gift Pettersen.

Foto tatt samme sted sommeren
1999.     Foto: Håvard Pedersen.

.Alunsjøfeltet fikk da et nedbørsfelt på 7,93 km2,og årlig tilsig på 4,5 millioner m3 vann. Demningen ble bygget i 1930, til dels med steinblokker uthogd av fjellet på stedet
Ekspropriasjoner
I terrenget rundt Alunsjøen kan man finne mange spor av tidligere tiders aktiviteter, bl.a. gruvedrift. I ekspropriasjonspapirene er det kun nevnt to grunneiere som da hadde bebyggelse - hytter ved vannkanten. Oberstløytnant H. Gulbrandsen, Fæstningen, hadde ved nord siden av vannet, straks ved demningen to hytter på 10 mål tomt, og med 200 m strandlinje (g.nr. 94, b.nr. 19 og 21). Disse ble stilt til rådighet som anleggsbrakker for Akers vannverk under utbyggingen, og den ene har "overlevet" som vannvaktsbolig ved demningen. Familien til Gerd Thoresen leide derimot hytte av gård- og skogeier Rasmus Enger på Rødtvet gård. Han eide det meste av skogen sør for Alunsjøen, og på g.nr. 90, b.nr. 52, hadde han 800 m strandlinje med fire sportshytter, og på g.nr. 90, b.nr. 76, 390 m strandlinje,

Båtliv på Alunsjøen 1924. I kanoen, Valborg Pettersen (1900-1975), mor til Gerd Thoresen.
en sportshytte samt en hoppbakke (Alunsjøbakken) som sportsforeningen Grei disponerte.
Engers skog nærmest vannkanten ble ekspropriert, og han mottok en erstatningssum på 28 000 kroner for hyttene og til sammen 82 mål skog. Engers øvrige skog i nedslagsfeltet ble belagt med servitutter, og for dette mottok han en erstatning på 16 000 kroner. Denne skogen tilhører fortsatt Engers etterkommere, bosatt på Rødtvet gård.

Påskehytta 1924
Tornerosesøvn
I dag leverer Alunsjøvassdraget kun tre prosent av byens drikkevann, nærmere bestemt til Veitvet-Kalbakken området. Resten av Groruddalen får Maridalsvann nå i tunnel gjennom Årvollåsen. Alle Oslos drikkevannuttak kan samkjøres, så om nødvendig er det ingen kunst for VAV å utkoble Alunsjøen, og la alle Groruddølene drikke Maridalsvann.
Som nevnt innledningsvis, synes Alunsjøens dager som drikkevann talte, og friluftslivet kan vende tilbake. Hyttetuftene vil nok forbli i sin tomerosesøvn der de nå ligger med grunnmurer gjengrodd av skog og kratt.
Men takket være Gerd Thoresen og hennes fotoalbum, får vi innblikk i det hyttelivet som engang var.

[Ammerudgårdene] [Ole Braaten] [Isdrift på Vesletjern] [Hytteliv ved Alunsjøen] [Hytter i Ammerudskogen] [Isdrift på steinbruvann] [Lillomarka og Lilloe slekta]