HYTTER I AMMERUDSKOGEN
VED ANNE FINHAMMER
- fra Årbok 2000 Groruddalen historielag  

Lilloseterveien 59
ARNE KRISTIANSEN FORTELLER: Mine besteforeldre kjøpte seg hyttetomt her på Ammerud i 1921. Tomta var ca 1,4 mål, og de betalte kr. 1500 for den. Den var skilt ut fra gårdsnummer 93, Ammerud Søndre. De bygde seg ei hytte på ca 20 m2. Den inneholdt kjøkken, stue og hems. Selv bodde de inne i Kristiania, men reiste hit i sine ferier.
For å komme til hytta reiste de med Grorudbussen. Det samme gjorde vi barna. Vi bodde på Sandaker og gikk til Sinsen. Her tok vi bussen til Ammerud. Drikkevann ble hentet i Alna. Seinere ble det satt opp en vannpost nede i Alundamveien, så da gikk vi dit. Jeg bar vann for bestemor, ei bøtte om gangen, men jeg kan huske en nabo som brukte vassåk. Han fikk med seg to bøtter i slengen.
Så lenge jeg gikk på skolen, ferierte jeg her hos mine besteforeldre i sommerferien. At jeg var heldig som hadde et sted å reise i ferien, tenkte jeg ikke på den gangen. Noen ganger hadde jeg med meg kamerater også, men det var helst i helger. Det var jo ikke så stor plass i selve hytta, selv om området utenfor var stort. Ammerud var landet. Her lå bondegårder hvor kuer gikk ute og gresset, her var skogen med alle dens muligheter for fritidsaktiviteter. Jeg fikk mange kamerater blant de fastboende, noen bodde på gårdene, andre bodde fast i hytter som lå rundt omkring her oppe i skogen. Sammen med besteforeldrene mine plukket jeg bær i skogen, ellers lekte jeg med de andre barna. Bademuligheter hadde vi i Badedammen på Grorud. Mor fortalte at hun hadde badet i Alunsjøen før sjøen ble innlemmet i Oslos drikkevann-nett. 
Fiskemuligheter var det også, men de benyttet ikke jeg meg av. 9. april 1940 evakuerte vi hit, og jeg tror vi bodde her helt til skolen begynte igjen om høsten. Det bodde folk i de fleste hyttene i den perioden. Mine foreldre brukte denne hytta som feriested helt til 1964. Ikke lenge etter ble hytta revet. Selv begynte jeg vel å feriere andre steder da jeg begynte å jobbe, dertil ble jo ferien redusert til 14 dager etter at jeg kom i arbeid. Min siste ferie her var vel derfor i 1945, men jeg fortsatte jo å reise hit av og til. Og i 1957 flyttet jeg og kona inn i eget hus på samme tomta, bygget ved siden av mine besteforeldres hytte.
Lilloseterveien het tidligere Ammerudskogen. Det var en vanlig kjerrevei, men den hadde ikke direkte forbindelse med Alundamveien, slik som Lilloseterveien har i dag. For å kunne kjøre hit til eiendommene i Lilloseterveien, måtte en kjøre Ammerudveien, deretter Alundamveien, opp Parkenga og ned Gruvelia.

Hytta Granheim i Lilloseterveien 61-63. Foto ca. 1995:
 Arne Kristiansen.


Steinhogger Erikson, og hans kone Alma utenfor Granheim. Foto fra 1945-50, utlånt av Grethe Thomassen
Granheim - Lilloseterveien 61-63
På nabotomta på nordsida lå Granheim. Det var ei hytte som steinhogger Erikson hadde bygd i 1920. Erikson var opprinnelig svensk. Granheim ble brukt som bolig. I uthuset sitt hadde de høner og ei geit. De hadde derfor både nylagte egg og fersk geitemelk. Erikson hadde fått ødelagt et øye pga steinsprut
Fru Alma Erikson arbeidet på Hjula veveri. Hun gikk derfor ned til Burulla (som lå omtrent der hvor Ammerudveien kommer ut i Trodheimsveien) hver dag for å ta bussen til byen. Burulla var et stort bolighus, egentlig var navnet Buhreladen. For å gå til bussen gikk hun på en sti gjennom skogen. Skogen dekket store deler av området her oppe.
De hadde en sønn som het Ole. Som voksen bodde han i Haugenstua-området. Han arbeidet i mange år på Salomon skofabrikk. Ole hadde også en sønn, men han hadde ingen arvinger og testamenterte sine eiendeler til kreftforeningen. Tomta ble solgt og er i dag bebygd med 3 tomannsboliger.

Boligene i Lilloseterveien 61-63. Foto høsten 1998: Anne Finhammer.

Lilloseterveien 65
Her ligger Raanaashytta. Hvem som eier den i dag er ikke kjent. Asbjørn og Dagny Raanaas fra Oslo eide den en gang.


  Raanaas-hytta i Lilloseterveien 65. Foto høsten 1998: Anne Finhammer

Hytte i Gruvelia 5. Foto ca. 1938.
Gruvelia 5
REIDUN MIKALSEN forteller: Her på Ammerud var det mange hytter, omtrent 40 tror jeg. De fleste var feriehus, men 10 av dem var nok bebodd da jeg gikk på skolen. Mange leide hytter her i ferien. Det var i det hele tatt få store hus her i Ammerudskogen. Veier var det heller ikke mange av. Gruvelia, hvor jeg bor, ble bygget av herr og fru Pettersen og herr og fru Ruud som også bodde her. Veien ble først offentlig i 1973.
Min far kjøpte ei tomt på 2 mål med ei hytte på her på Ammerud rundt 1933. Hele familien på 2 voksne og 3 barn flyttet hit. Den gangen var ikke området oppdelt i veier slik som nå, men i dag ville adressen til hytta vært Gruvelia 5. Grunnflaten på hytta var omtrent 24 m2. Jeg tror hytta var ca 6 m lang og 4 m bred. Etter hvert bygde far på. Hytta ble utvidet med en glassveranda på den ene siden og et lite rom hvor vi hadde sofaen stående på den andre siden. Dette rommet kalte vi salongen. Her ble det også plass til et lite soverom, hvor det ble satt inn 3 senger som vi barna sov i. All utbygging ble bestemt av pengepungen. Den gangen var det ikke vanlig å ta opp lån, men i 1950 ble det tatt opp et lite lån slik at vi kunne heve taket og skifte ut vinduene. Huset ble nå mye større.
Mine foreldre eide også en tomt oppe ved Sinober. Noen ganger tok vi toget, eller vi pakket sekken og gikk hjemmefra. Egentlig var vi heldige. Det var ikke så mange som hadde mulighet til å dra på hyttetur til egen hytte den gangen. Da den ble solgt, fikk mine foreldre penger til å bore etter vann, og de fikk lagt vann inn i huset. Vi ble ikke tilsluttet det offentlige vannverket før i 1973.
Det var to vannposter her. Den ene lå i Lilloseterveien 52 og den andre i krysset Lilloseterveien/Alundamveien. Om sommeren var det noen som fikk legge ut en sommerledning til huset/hytta si. For det betalte de en avgift på kr. 10. De store permanente 
husene hadde innlagt vann. Bak huset stod det et uthus. Etter krigen var det prekær boligmangel. Min bror bygde om og utvidet huset, og bodde der med kone og ett barn før han fikk tildelt et annet husrom. Dette var så sent som i 1957. Vi bygget nytt hus på tomta her i Gruvelia i 1976. Mine foreldres gamle hus er solgt til andre, så det står altså to bolighus på den hyttetomta som far min kjøpte i 1933. Slik er de aller fleste andre hyttetomtene i Ammerud-skogen bygget på nå. Da jeg giftet meg i 1953, bosatte min mann og jeg oss i sentrum, men etter 2 år ønsket jeg ikke å bo i trafikken lenger, og vi leide ei hytte her i Ammerudskogen. Det var ikke så store huset, men det var 3 mål tomt utenfor. Så her fikk ungene

Uthuset i Gruvelia 5. Reidun Mikalsen med hunden Ratso og katten ca. 1945. Begge fotos: Fredrik Fredriksen.

Hytte i Alunsjøveien 63. Reidun Mikalsen med sønnen Roar. 
Foto 1966: Asbjørn Mikalsen.

våre og deres venner stor tumleplass. Selve hytta var ca 24 m2 + en gang. Det var ikke kjeller der, så det var ganske gulvkaldt. Vi hadde elektrisk oppvarming. Plassen var såpass knapp at vi kunne ikke bruke den til en vedovn. Men det gikk bra med elektrisitet også. Utenfor huset hadde vi en brønn, og i tillegg hadde vi jo vannposten i Lilloseterveien. Etter 9 år ble hytta påbygget. Dermed ble hytta dobbelt så stor. Kjøkkenet i hytta hadde plass til benk, komfyr og vaskemaskin. Den hadde manuell vrimaskin, men vi hadde ikke innlagt vann. På vaskedager bar jeg 20 bøtter vann inn, og før vi fikk installert utslagsvask, like mange bøtter ut igjen. Det ble ganske mye vask mens ungene var små, med to bleiebarn samtidig og tøybleier som vi brukte den gang. Mens barna var små, badet de i vaskemaskinen også. Det gikk fint. Ellers benyttet vi også Grorud bad i krysset Grorudveien/Sagstuveien.
Denne hytta lå ved Alunsjøveien. Vi fikk etter mange år kjøpe hytta og tomta, og i dag har sønnen min bygget seg hus der.

Hytta "Solgløtt" i Alunsjøveien 60. Foto 1998: Fredrik Blichfeldt
Alunsjøveien 60
BJØRN BRAATEN forteller: Alunsjødammen ble bygd i 1929-30, da sjøen ble drikkevanns kilde. Alle hyttene i nedslagsfeltet til Alunsjøen ble revet i 1929, men denne fikk stå fordi den lå et stykke unna.
Hytta ble brukt som bolig av damvokter Hagen i 30-årene, så den ble derfor den første damvokterboligen.
Pål Andersen, europamester i hundespannkjøring, har bodd her noen år. Han hadde ansvaret for ambulansekjøringen i Lillomarka fra han var 12 år.I en periode bodde det her en dame som studerte dyrelivet. Hun hadde en rev i fangenskap en stund, og hytta ble da kalt for "Revegarden", men dens egentlige navn var "Solgløtt". Hytta er nå revet.


Hytta "Sjøgløtt" i Alunsjøveien 62. Hytta er antagelig bygd i begynnelsen av 1920-arene, og nåværende eier bar hatt den siden 1934. Den blir brukt i ferier og helger i sommerhalvåret. Opplysninger: Bjørn Braaten. Foto 1998: Fredrik Blichfeldt.


Tømmerbytte i Alunsjøveien 67. Eies av Inger Ihle og brukes som helårsbolig. Opplysninger: Bjørn Braaten. Foto 1998: Fredrik Blichfeldt.


Hytte i Alunsjøveien 3-9. Den ble kjøpt av kreftforeningen og solgt videre til en privatperson. Hytta er revet, og en enebolig oppført på tomten. Opplysninger: Bjørn Braaten. Foto 1998: Fredrik Blichfeldt.

Hytte i Parkenga 3- Det er tredje generasjon Hagen som eier hytta i dag. Eieren bor i Asker. Første eier Hagen drev med sykling og hundekjøring. Området rundt hytta er i dag regulert til lekeplass. Opplysninger: Bjørn Braaten. Foto 1998: Fredrik Blichfeldt.

[Ammerudgårdene] [Ole Braaten] [Isdrift på Vesletjern] [Hytteliv ved Alunsjøen] [Hytter i Ammerudskogen] [Isdrift på steinbruvann] [Lillomarka og Lilloe slekta]